Min eksamensbesvarelse del 2, Facebook instant articles

Etter oppfordring av foreleseren vår i dig2100, Karl Philip Lund, legger jeg ut min eksamensbesvarelse her på bloggen. Oppgaven bestod av to deloppgaver med hvert sitt aktuelle tema.

Del 2 av oppgaven var som følgende:

Oppgave 2

Facebook har startet tjenesten ”instant articles”. Forklar kort hva dette er. Lag en analyse av hvordan denne tjenesten kan påvirke konkurransebildet for norske medier samt utviklingen av norske avisers forretningsmodeller. I analysen skal du også bruke begreper fra ”den digitale økonomien”.

 

Min besvarelse

 

1.0 Innledning

I denne oppgaven skal jeg forklare hva Facebook nye tjeneste, Instant articles (IA) går ut på og hvordan denne tjenesten kan påvirke konkurransebildet for norske medier samt utviklingen av norske avisers forretningsmodeller. Kan denne tjenesten forandre måten medieaktørene annonserer på? Aviser har allerede blitt tvunget til å annonsere på andre måter enn de tradisjonelle reklamene i papiravisen med for eksempel tv-serier som er bestilt av kunder som blant annet Høyskolen Kristiania. Hvor går utviklingen videre med IA?

2.0 Facebooks Instant Articles

2.1 Om tjenesten

IA er en tjeneste innebygd i Facebook som lar aviser, magasiner og nettsteder publisere artikler direkte på Facebook som er ferdig lastet opp med en gang man klikker på den. Facebook har sett at det er et problem med at tradisjonelle artikler på mobil bruker lang tid å laste opp. Det samme gjelder bildene og videoene i artiklene. Med IA lastes artiklene opp opptil 10 ganger fortere enn på selve siden den egentlig kommer fra. Man slipper å forlate Facebook og tjenesten lar deg zoome og til og med se på et kart hvor i verden bildet er tatt hen. Artiklene som dukker opp i din nyhetsvegg er langt ifra tilfeldige da Facebook bruker sine algoritmer og informasjon om sine brukere til å tilpasse til hver enkelt bruker. I Norge er Dagbladet først ute med å tilby et utvalg av artiklene deres på IA.

2.2 Konkurransebildet

IA kan være fristende for norske aktører da man fritt kan velge hvilke reklamer man skal ha i artiklene. Aktøren får da 100% av reklameinntektene. Lar de Facebook gjøre jobben for seg, vil de sette inn reklamene de mener passer best basert på sine algoritmer og dermed ta 30% av reklameinntektene. De påstår at tjenesten de tilbyr kalt Facebook Audience Network vil maksimere den totale inntekten for aktørene.

Facebooks forretningsmodell er en nettverksmodell som baserer seg på overvåke brukerne sine for å innhente informasjon om dem sine slik at de kan skreddersy tilbud som er så bra at de ønsker å vite mer om dem (Krokan 2015, 21). I USA regjerer Google som den aktøren som tjente mer penger i det første halvåret i 2012 enn avis- og magasinbransjen samlet. I 2014 meldte de fleste aktørene i Norge at ”annonseinntektene for papiravisene stupte” (Krokan 2015, 21). Det er de store aktørene som Google og Facebook som tar over annonsemarkedet. Ved en slik utvikling forstår man hvilken konkurranse man har. Det er ikke lengre de norske aktørene som må kjempe imot hverandre, men heller kjempe mot eller bli med Facebook.

Den 30. Januar 2016 annonserte Dagbladet at de blir den første avisen i Norge med IA. I første omgang vil det bare være debattstoff som blir tilgjengelig som IA som blir en slags test på hvordan dette vil fungere i fremtiden. Ved at en så stor aktør som Dagbladet velger å samarbeide med Facebook, må andre aktører følge etter dem. Fremtidens inntekter ligger ikke i annonser i papirutgaver, men i annonser i IA-artikler.

2.3 Den nye valutaen

Oppmerksomhet er den nye valutaen. Det aktørene nå konkurrerer om er brukernes oppmerksomhet og tid (Krokan 2015, 182). Det er da en fordel for aktørene å skreddersy hvilke artikler brukerne får se slik at de bruker mer tid på dem. Facebook og Google har algoritmer som sorterer ut uinteressant stoff og hjelper oss med å navigere i ”the overabundance of information sources” (Krokan 2015, 175). Vi betaler rett og slett med oppmerksomheten vår når vi velger å for eksempel se på videoer på Youtube.

2.4 Hva skjer med forretningsmodellene?

Arne Krokan forteller at mediesektoren er utviklet som tosidige markeder. Annonsørene utgjør den ene siden og leserne den andre. Selve produksjonen av avisene er finansiert av lesere gjennom abonnement og løssalg og annonsørene finansierer gjennom kjøp av annonseplass. Avisene for også offentlige subsidier både som pressestøtte og momsfritak.

At abonnentene forsvinner gradvis er allerede et faktum. Fra 2008 til 2012 gikk prosenten av befolkningen med ett eller flere avisabonnementer i husholdningen fra 72-62% (SSB). På fire år er 10% nedgang ganske mye for en utsatt bransje. Basert på kun denne opplysningen ser man at noe i den tradisjonelle forretningsmodellen må endres. Man vil ikke tjene like mye på abonnenter som man gjorde før 2008.

På internett er det mange muligheter for annonseinntekter. For eksempel har VG har kommet med en reality-webserie i samarbeid med Høyskolen Kristiania. Vi ser en utvikling der avisene må skaffe inntekter ved andre aktiviteter utenom den tradisjonelle internett-reklamen. Snapchat er en annen markedsføringskanal. Her har aviser og magasiner som National Geograpic, Daily Mail og CNN egne ”kanaler” der de kan vise innholdet deres på en annerledes måte enn på nettsideforsiden. Denne funksjonen kalt ”Discovery” ble lansert 27. Januar 2015. IA ligner ganske mye på Snapchats ”Discovery.” Her blir bilder, tekst og video sømløst vist ved å bla seg frem, tilbake, opp og ned. Den eneste store forskjellen jeg legger merke til, er at det som blir publisert på Snapchat kun er tilgjengelig i 24 timer. Snapchat har blitt til en kanal der du kan få info og nyheter om venner samt nyheter fra mange store medieaktører. Det er denne samme opplevelsen Facebook vil gi med IA.

Avisene står ovenfor et dilemma da de skal velge å samarbeide med Facebook eller ikke. Skal de satse alt på sin egen nettforside og innholdet på den eller skal de ”overgi” seg til Facebook og la de ha kontroll over innholdet? Mye tilsier at aviser ikke har mye valg om de vil overleve i bransjen. I følge denne rapporten har The New York Times mistet 80 millioner hjemmesidebesøkende fra 2011-2013 (The Atlantic). Dette var før IA ble lansert. Utviklingen når det blir lansert for fullt kan være skremmende og dødelig store deler av avisene i Norge.

2.5 ”Plattformisering”

Anders Waage Nilsen har skrevet en bloggpost om endringen medieaktører nå står ovenfor. Nilsen er kreativ leder for Netlife Research i Bergen. Han forteller om fenomenet ”plattformisering” som går ut på delingsøkonomitjenester som sjåførtjenester, hybelutleie og nabodeling blir løftet opp i åpne, globale plattformer. Dette har en sammenheng med mediebransjen som er en sektor som står ovenfor store endringer av digitaliseringen. Facebook vil som kjent la oss bruke siden som en avis slik av vi slipper å forlate siden.

Han mener at medieaktører har en oppside og en nedside med maktkampen som nå pågår om medieinnhold på internett. Oppsiden er bredere distribusjon og lavere administrasjonskostnader og nedsiden er mindre direkte kontroll over medieinnholdet, brukerne og forretningsutviklingen (Medium). Han mener at media står ovenfor et valg. En av problemstillingene han legger frem er ”Hvor mye av kontrollen vår skal vi ofre for å oppnå distribusjonsgevinsten?” Han avslutter med denne konklusjonen: ”Vinnerne blir trolig de som rigger om organisasjonene til å håndtere alternative forretningsmodeller, og tappe inn i medieøkonomiens nye kontantstrømmer” (Medium)

2.6 Commodities

Arne Krokan definerer dette begrepet på denne måten: ”Commodities er en type standardvarer som tilbys av flere ulike leverandører og som har den egenskapen at et produkt eller en utgave uten videre kan erstatte andre leverandørers tilsvarende produkter” (Krokan 2013, 94). En kan dermed si at aviser som Dagbladet og VG er commodities da de ofte leverer de samme nyhetene hver dag. Det eneste som skiller dem er eventuelt prisene de tar på varene sine. VG tar 595 for et år med VG + og Dagbladet 699 for et år med Dagbladet Pluss. Det skiller altså ikke betydelig mye i pris for samme tjeneste.

En av måtene å unngå å bli en commodity på, er å skape en opplevelse (Krokan 2013, 101). Hvis man for eksempel skal se på en film, er filmen den samme uansett hvor man ser den. Det som er en opplevelse er å se det på kino på storskjerm, med den beste lyden du kan få og kanskje til og med 3D-format. Det Dagbladet nå er først ute med å gjøre med IA er å skape en opplevelse med en rask opplastning og sømløst design. Helt til VG og andre aviser også lager artikler i IA, skiller Dagbladet seg ut med denne tjenesten.

2.7 Hvorfor Facebook?

Et godt spørsmål er hvorfor det akkurat er Facebook som kommer med denne tjenesten. Facebook har allerede med oppkjøp av både Snapchat og WhatsApp demonstrert at de ønsker å ha stor makt i de aller fleste sosiale mediekanaler. Kuratortjenester som Paper.li finnes allerede der man kan få artikler tilpasset hva du selv ønsker å lese. Dette kan du bestemme ved å legge inn visse stikkord du ønsker artiklene skal inneholde eller koble til Twitter-kontoen din slik at den velger artikler ut ifra hva du følger og skriver der. Krokan forteller at ”Kuratortjenestene tar oppgaver fra mediehusene og skaper nye konkurrenter for de tradisjonelle aktørene i mediesektoren, fordi innhold produsert i andre kontekster blir gjenbrukt på stadig nye områder” (Krokan 2015, 180). Ved at avisene går til Facebook for et samarbeid, jobber de samtidig imot kuratortjenestene. Hvis det hadde gått for lang tid, kan det hende avisene hadde mistet for mange lesere til kuratortjenestene. Ved å bli med på laget til Facebook klarer de være enda mer synlige og samtidig mer aktuelle for alle de forskjellige type leserne de har ved hjelp av algoritmene sine.

3.0 Avslutning

3.1 Konklusjon

Instant articles er en ny tjeneste Facebook tilbyr på sine sider. Om man vil unngå å være en commodity for en periode, må man bli med Facebooks innovasjon. IA har både oppsider og nedsider, men en ting som er sikkert er at avisenes forretningsmodell må endres for å tjene inn mest mulig penger på annonser i fremtiden. Konkurransebildet endrer seg, og det må mediene også. Oppmerksomhet er den nye valutaen og det er det vi betaler med når vi gir oppmerksomheten vår til mediene. Det eneste spørsmålet som gjenstår er: Vil avisene som ikke blir med Facebook tape kampen mot IA og kuratortjenestene?

 

4.0 Litteraturliste

Botsman, Rachel, Roo Rogers. 2010. What’s Mine Is Yours: The Rise of Collaborative Consumption. 1. Utg. New York: Harper Business

Dagbladet. Dagbladet først i Norge: Dette er Instant articles. Lesedato. 4. februar 2016

http://www.dagbladet.no/2016/01/28/kultur/media/facebook/dagbladet/sosiale_medier/42932003/

Dagens næringsliv. Airbnb slår tilbake mot kritikken. Lesedato. 2. februar 2016

http://www.dn.no/grunder/2015/11/27/2111/Airbnb/airbnb-slr-tilbake-mot-kritikkrapport

Dagens næringsliv. Forsikring dekker ikke Airbnbtyveri. Lesedato. 4. februar 2016

http://www.dn.no/privat/2015/01/13/2149/Forsikring/dekker-ikke-airbnbtyveri

e24. DNB kutter filialer og kvitter seg med 600 årsverk. Lesedato. 4. februar 2016.

http://e24.no/jobb/dnb/dnb-kutter-filialer-og-kvitter-seg-med-600-aarsverk/23609046

Forbes. Why word of mouth marketing is the most important social media. Lesedato. 4. februar 2016.

http://www.forbes.com/sites/kimberlywhitler/2014/07/17/why-word-of-mouth-marketing-is-the-most-important-social-media/#450e71d27a77

Instant Articles Facebook. Lesedato 3. februar 2016

https://instantarticles.fb.com/

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm

Medienorge. Andel som har smarttelefon. Lesedato. 4. februar 2016

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/ikt/379

Medium. Plattformdilemmaet. Lesedato 2. februar 2016

https://medium.com/@waagenilsen/plattformdilemmaet-e44517d48629#.26d8rrace

NRK Beta. Sluker Facebook norske medier i 2016? Lesedato 3. februar 2016

https://nrkbeta.no/2016/01/07/sluker-facebook-norske-medier-i-2016/

Statistisk sentralbyrå (SSB) Halve befolkningen leser aviser på nettet. Lesedato 3. februar 2016

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/halve-befolkningen-leser-aviser-paa-nettet

Statistisk sentralbyrå. Norsk mediebarometer 2014. Lesedato 3. februar 2016

http://www.ssb.no/medie

The Atlantic. What the Death of Homepages Means for the Future of News. Lesedato. 4. februar 2016.

http://www.theatlantic.com/business/archive/2014/05/what-the-death-the-homepage-means-for-news/370997/

Be the first to comment on "Min eksamensbesvarelse del 2, Facebook instant articles"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*