Min eksamensbesvarelse del 1, Delingsøkonomiens vekst i Norge

Etter oppfordring av foreleseren vår i dig2100, Karl Philip Lund, legger jeg ut min eksamensbesvarelse her på bloggen. Oppgaven bestod av to deloppgaver med hvert sitt aktuelle tema.

Del 1 av oppgaven var som følgende:

Oppgave 1:

Delingsøkonomien får stadig større oppmerksomhet også i det norske samfunnet. I Bergen er AirBnb største utleier og i New York er det over 20 000 Uber-biler, mot ”bare” 13500 drosjer. Forklar hvorfor delingsøkonomien vokser så raskt med bakgrunn i begreper som omfattes av ”digital økonomi” og andre forhold du mener påvirker veksten. Drøft hvilke momenter som taler for og mot delingsøkonomien i Norge.

Min besvarelse

 

1.0 Innledning

I denne oppgaven skal jeg drøfte hvorfor delingsøkonomien vokser så raskt som den gjør i Norge. Delingsøkonomi har blitt et kjent utrykk og skaper mye diskusjon i mediebildet. Ved et tastetrykk på mobilen kan vi bestille privatsjåfør fra Uber og ved et enkelt søk på Airbnb kan vi finne private hjem til leie rundt omkring i hele verden. Hva er det som taler for og imot denne type økonomien og hva er det som skaper veksten av den i Norge?

2.0 Delingsøkonomien i Norge

2.1 Delingsøkonomiens inntog

Det er få inngangsbarrierer til å delta i delingsøkonomien. En definisjon av dette begrepet forklarer Arne Krokan på denne måten: “Delingsøkonomien er et system av desentraliserte nettverk og markedsplasser som setter underutnyttede ressurser i sirkulasjon ved å matche dem som disponerer ressursene med dem som ønsker eller trenger slikt” (Krokan 2015, 57). Delingsøkonomien har kommet for fullt til Norge med utenlandske tjenester som Uber og Airbnb og norske Nabobil som tilbyr leiebiler eid av privatpersoner. Det som delingsøkonomiens bedrifter har til felles, er at selve bedriften har ikke de samme eiendeler som tradisjonelle bedrifter har. Alt går på at brukerne selv leier ut det dem har disponibelt til en pris de selv bestemmer. Airbnb har for eksempel flere rom enn Hilton-kjeden, men eier ingen hoteller eller bygninger.

2.2 Faktorer for vekst i Norge

Tilgjengelighet er en viktig faktor i delingsøkonomiens vekst. Ifølge TNS Gallup har 82% av det norske folk en smarttelefon i det tredje kvartalet av 2015 (Medienorge). Har man tilgjengelighet til en smarttelefon har man også tilgang til alle tjenester som inngår delingsøkonomien.

En annen faktor er lave transaksjonskostnader. ”Transaksjonskostnader kan forstås som de ressursene som går med til å gjennomføre en handel, og ved å organisere gjennomføringen av slike oppgaver i form av tid brukt på arbeidet” (Krokan 2015, 57). Dette fører til lavere kostnader totalt og bedriftene kan dermed tilby rimeligere priser enn de tradisjonelle bedriftene med lignende tjenester. Tjenester som Airbnb skaper også lave informasjonskostnader. Dette er ressurser som man bruker til å finne detaljert informasjon om dine mest aktuelle valg (Krokan 2015, 57). Man får full oversikt over hvordan rommet eller leiligheten du skal leie ser ut som og kanskje får du se hvordan utsikten ser ut også.

Jeg tror også en av faktorene til at delingsøkonomien vokser så raskt, er at folket er nysgjerrige på hvordan disse tjenestene egentlig fungerer. I Norge kan det virke som markedsføringen til delingsøkonomiens tjenester hittil kun har gått via word of mouth-markedsføring, noe som er veldig effektivt. Man har tillit til menneskene man omgås med. Man tror på hele 92 % av venner og families anbefalinger fremfor alle andre former for markedsføring ifølge Forbes (Forbes).

2. 3 Nettverkseffekter

Delingsøkonomien er med på å skape nettverkseffekter ved hvordan denne økonomien er bygd opp på. For at det skal være sikkert og trygt må man ha vurderingssystemer. Hos bedriftene vurderer man hverandre, som igjen blir tatt til vurdering når andre skal velge rom på Airbnb eller hvem de skal leie bilen av på nabobil.no. For å skape nettverkseffekter må man ha aktive deltakere og at man bidrar til det som blir kalt for nettets delingskultur (Krokan 2013, 109). ”Digitale goder er spesielt utsatt for nettverkseffekter. Dette skyldes dels at digitale tjenester har mye lavere transaksjonskostnader og dermed mindre friksjon enn tilsvarende manuelle tjenester” (Krokan 2013, 108). Tjenestene Uber og Airbnb har blitt noe man kan kalle en ”snakkis”. Tjenestene blir daglig diskutert i mediene og dette skaper debatt. Det finnes nok av aktive deltakere i delingsøkonomien, blant annet NHO’s administrerende direktør Kristin Skogen Lund som bruker Uber-tjenesten. Hun forteller at det er helt sikkert at delingsøkonomien har kommet for å bli og at man ikke kan stanse utviklingen (VG). Utviklingen for tjenesten Uber i Norge har gått fra at ansatte blir anmeldt av politiet i oktober 2015 til at sjefen i NHO bruker tjenesten åpenlyst i januar 2016. Det er en ganske rask utvikling av en slik tjeneste. En kan si at Skogen Lund blir en opinionsleder som utrykker at denne tjenesten er godtatt å bruke i Norge.

2.4 Digitaliseringen spiser arbeidsplasser

Digitalisering på arbeidsplasser er umulig å unngå i år 2016 i Norge. Teknologieksperten Dan Tapscott hadde allerede spådd undergangen for store deler av bankvesenet grunnet digitaliseringen, på Aftenpostens teknologikonferanse den 27. Januar 2016. Den 3. februar 2016 forteller DNB i en pressemelding at de legger ned 59 filialer i landet og at hele 600 årsverk skal nedbemannes innen 2016. DNB har da 57 filialer igjen etter denne nedbemanningen. DNB forteller at de rundet 15,2 millioner besøk i mobilbanken i desember 2015. Utviklingen har eskalert i 2015 med tjenester som Vipps som endrer måten vi fører over penger til hverandre.

Det som taler for delingsøkonomien i dette tilfellet er alle arbeidsplassene delingsøkonomien skaper. Om man har problemer med å komme seg ut i arbeidslivet eller ser etter ny jobb etter å ha mistet sin tidligere jobb, kan en jobb innenfor delingsøkonomien være et veldig nyttig sted å starte. Å være Ubersjåfør eller å leie ut et rom i leiligheten sin for å tjene penger man er nødt til å ha for å leve, ser jeg på som et mye bedre alternativ til å få penger fra NAV for å sette dette argumentet veldig på spissen.

2.5 Syndebukken Uber

Uber går ut på at du enkelt kan bestille en ”privatsjåfør” som tar deg dit du skal til en mye billigere penge enn en tradisjonell taxi. De har også et rankingsystem der du kan gi både kunde og sjåfør et visst antall stjerner for å anbefale dem eller ikke. Som kunde kan det hende at sjåføren ikke vil plukke deg opp hvis du ikke har blitt anbefalt tidligere. Dette skal være sikrere enn en taxi da du får vite mer om sjåføren, noe du ikke får i det hele tatt med taxi.

Uber-sjåføren som plukket opp Skogen Lund forklarte at han er ansatt i et firma som igjen er ansatt av Uber. Han betaler dermed skatt via det firmaet som har ansatt han. Problemet for staten er ikke disse enkeltpersonene, men bedriften Uber som ikke betaler skatt som andre bedrifter gjør. Staten har omtrent gjort Uber om til den store syndebukken i delingsøkonomien ved å poengtere mangelen på et skattesystem.

2.6 Det nye hotellet

Airbnb er en tjeneste der du kan søke etter steder å bo hos privatpersoner over hele verden. Privatpersoner leier ut rom i leiligheten sin, hele leiligheter og til og med trehus ligger tilgjengelig på tjenesten. Dette er som oftest billigere enn på ta seg inn på hotell og man får mulighet til å ha en ferie med de fleste godene man har med for eksempel leilighet med fullt utstyrt kjøkken. Denne tjenesten har fått mye kritikk og en av de største faktorene for dette er at hevdes at tjenesten representerer svart økonomi og at tjenesten ikke kan være en del av delingsøkonomien da flere bruker tjenesten til å leie ut kommersielt. Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, kommenterer dette angående tjenesten ”For norsk reiselivsnæring er det positivt med Airbnbs fremvekst, men det er likevel to ting som må gjøres; sørge for at riktig skatt blir betalt av utleieaktørene, og sørge for at registrering og regelverk kommer på plass for å sikre kundens trygghet, sier Devold” (DN).

Det som taler imot Airbnb i delingsøkonomien, er at man ikke har et ordentlig skattesystem eller regelverk som en sikkerhet for kunden som Krohn Devold poengterer. Forsikring av eiendeler og selve eiendommen er også noe som er viktig å ha på plass når du skal leie ut til helt fremmede mennesker. Dagens næringsliv har vært i kontakt med Gjensidige, Tryg, IF, Storebrand, DNB og Sparebank1 for å få vite hva selskapene dekker. De fant en konkret svar som de fleste forsikringsselskapene kunne enes i: ”Kunder som driver utleie via tjenesten må gi beskjed om utleieforholdet til forsikringsselskapet slik at forholdet kan bli en del av forsikringskontrakten. Dette gjelder alle utleieforhold og kan føre til noe høyere forsikringspremie. Normalt rundt 400–600 kroner” (DN). Det er altså mulig å forsikre seg mot uheldige hendelser som kan oppstå i sammenheng med tjenesten.

2.7 Samarbeidende forbruk

Ved at det er få inngangsbarrierer for å delta i denne økonomien, tillater den å utbre seg fort over hele verden. En foreleser ved Oxford University, Rachel Botsman, var allerede ute med boken ”What’s Mine Is Yours” i 2010 om begrepet som kalles ”collaborative consumption”, som blir oversatt til samarbeidende forbruk. Hun er kjent for å ha oppfunnet denne teorien. Hun forteller at vi bruker samarbeidende forbruk hver dag ved tradisjonell deling, vi låner, vi bytter og vi gir gaver som blir redefinert gjennom teknologi. ”Samarbeidende forbruk muliggjør at mennesker innser de enorme fordelene av tilgang til produkter og tjenester enn eierskap og samtidig spare penger, plass og tid; få nye venner og blir aktive borgere igjen” (Botsmann og Rogers 2010). Ved å leie rom hos ukjente mennesker sparer man som oftest penger, men tjener på å få et rikere nettverk ut ifra menneskene du møter.

3.0 Avslutning

3.1 Konklusjon

Delingsøkonomien har kommet for å bli i Norge, på godt og vondt. Digitaliseringen som foregår i Norge fører til færre arbeidsplasser og nedbemanning i de fleste bransjer. Det som kan bli digitalisert, vil bli digitalisert. Tjenester som Airbnb og Uber er de største aktørene innenfor delingsøkonomien og er mye større enn konkurrentene deres som hovedsakelig er hoteller og taxinæringen. Staten frykter økonomien på grunn av manglende systemer og regler for innbetaling av skatt, men har innsett at delingsøkonomien er uunngåelig i å 2016.

 

4.0 Litteraturliste

Botsman, Rachel, Roo Rogers. 2010. What’s Mine Is Yours: The Rise of Collaborative Consumption. 1. Utg. New York: Harper Business

Dagbladet. Dagbladet først i Norge: Dette er Instant articles. Lesedato. 4. februar 2016

http://www.dagbladet.no/2016/01/28/kultur/media/facebook/dagbladet/sosiale_medier/42932003/

Dagens næringsliv. Airbnb slår tilbake mot kritikken. Lesedato. 2. februar 2016

http://www.dn.no/grunder/2015/11/27/2111/Airbnb/airbnb-slr-tilbake-mot-kritikkrapport

Dagens næringsliv. Forsikring dekker ikke Airbnbtyveri. Lesedato. 4. februar 2016

http://www.dn.no/privat/2015/01/13/2149/Forsikring/dekker-ikke-airbnbtyveri

e24. DNB kutter filialer og kvitter seg med 600 årsverk. Lesedato. 4. februar 2016.

http://e24.no/jobb/dnb/dnb-kutter-filialer-og-kvitter-seg-med-600-aarsverk/23609046

Forbes. Why word of mouth marketing is the most important social media. Lesedato. 4. februar 2016.

http://www.forbes.com/sites/kimberlywhitler/2014/07/17/why-word-of-mouth-marketing-is-the-most-important-social-media/#450e71d27a77

Instant Articles Facebook. Lesedato 3. februar 2016

https://instantarticles.fb.com/

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1. utg. Oslo: Cappelen Damm

Medienorge. Andel som har smarttelefon. Lesedato. 4. februar 2016

http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/ikt/379

Medium. Plattformdilemmaet. Lesedato 2. februar 2016

https://medium.com/@waagenilsen/plattformdilemmaet-e44517d48629#.26d8rrace

NRK Beta. Sluker Facebook norske medier i 2016? Lesedato 3. februar 2016

https://nrkbeta.no/2016/01/07/sluker-facebook-norske-medier-i-2016/

Statistisk sentralbyrå (SSB) Halve befolkningen leser aviser på nettet. Lesedato 3. februar 2016

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/halve-befolkningen-leser-aviser-paa-nettet

Statistisk sentralbyrå. Norsk mediebarometer 2014. Lesedato 3. februar 2016

http://www.ssb.no/medie

The Atlantic. What the Death of Homepages Means for the Future of News. Lesedato. 4. februar 2016.

http://www.theatlantic.com/business/archive/2014/05/what-the-death-the-homepage-means-for-news/370997/

 

Be the first to comment on "Min eksamensbesvarelse del 1, Delingsøkonomiens vekst i Norge"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*