Vet du at du er en børsvare?

Så fort du gjør et søk på internett i alle de tradisjonelle søkemotorene som Google og Yahoo blir du overvåket fra første sekund. Går du inn på en nettavis er det aldri tilfeldig hvilke annonser som dukker opp på siden. Du som person blir faktisk omgjort til en børsvare. På en slags børs kalt annonsebørs blir informasjon om deg kjøpt og solgt. Infoen blir lagt inn bud på avhengig av hvor relevant du er for annonsørene. Relevansen blir regnet ut i fra din alder, kjønn, hvor du er og interesser du har. Alt dette vet nettavisene og søkemotørene fra før av. De fleste nettsider som driver med slike annonser har noe kalt cookies. Cookies er noe som tillater nettsidene til å ”ta” informasjon om deg ut i fra dine søk og interesser f. eks. fra sosiale medier. Dettte ser slik ut på en britisk nettbutikk kalt ASOS:

Skjermbilde 2016-02-01 kl. 16.00.09

Trykker vi på more info står blant annet dette:

Skjermbilde 2016-02-01 kl. 16.01.39

 

Hvordan blir du overvåket?

En av måtene de bruker for å overvåke deg er informasjon du selv gir uten å kanskje være klar over det. Dette kaller de “directly provided data”. Dette er når du legger varer i handlekurven eller markerer de til ønskelisten din. Dette gjør det lett for butikken å ha hvilke varer du er interessert i og hva du mest sannsynelig kommer til å kjøpe. Jeg har flere ganger opplevd at ved å legge noe i handlekurven uten å kjøpe, får jeg mail noen dager senere om at jeg ikke må glemme å handle det jeg la av. Nettbutikkene har men andre ord full kontroll når du kanskje tror de ikke har fått noe informasjon av deg enda.

Den andre måten de bruker kaller de for “user provided data”. Dette er noe du selv godtar. Du har sikkert logget inn på en nettbutikk med din Facebook eller Twitter-konto som tar mye kortere tid enn å skrive inn all info i et skjema. Ved å gjøre dette godtar du at nettbutikken kan ta info fra disse profilene. De ser da dine likes og sivilstatus som kan være interessant for dem å vite. Logger du på fra mobilen godtar du at de kan se din lokasjon til enhver tid. ASOS forklarer at de ikke selger informasjonen de får, men deler dem med partnere de mener er relevante for nettbutikken og mener er sikre.

Aftenposten gjorde nylig en undersøkelse i forbindelese med sin Personvernrapport som handler om dette tema, overvåkningsøkonomi og om hva forbrukere mener om dette. I rapporten deres forklares det hva overvåkningsøkonomien er:

“Når vi bruker internett er det en lang rekke selskaper som følger med på og samler informasjon om våre preferanser og atferd. Denne informasjonen blir fortløpende kjøpt og solgt på store, internasjonale børser. Internettøkonomien baserer seg på slik sporing, og kan dermed sies å ha blitt en overvåkingsøkonomi. Mengden aktører som overvåker oss fører til en svært nærgående kartlegging av livene våre.”

Undersøkelsen viser at nesten 8 av 10 svarte ja på om de hadde fått opp annonser på skjermen som hadde direkte forbindelse med noe de hadde gjort på nett. Dette er noen nøkkeltall og fakta som undersøkelsen avslørte:

  • Like mange mener det er ubehagelig at «nettaktører samler og analyserer personopplysningene mine, og deler disse med andre selskap, for å vise meg tilpasset reklame».
  • Men på spørsmål om folk vil betale Facebook, Gmail eller Hotmail, som i dag er gratis, for å få en sporingsfri og reklamefri tjeneste, svarer bare 2 av 10 ja på det. Snaut 30 prosent sier de ikke vet, mens over halvparten sier nei.
  • Nesten 9 av 10 liker ikke at Gmail leser innholdet i eposten for å vise mer tilpasset reklame.
  • Snaut halvparten av dem som svarer at de synes det er ubehagelig, sier de likevel bruker tjenestene fordi de ikke har noe alternativ. Mens snaut 40 prosent svarer at de ikke har tenkt særlig på det eller ikke har vært klar over hvordan opplysningene deres blir brukt.

Denne undersøkelsen viser at vi rett og slett ikke bryr oss noe særlig at vi blir overvåket på omtrent alt vi gjør på internett. Jeg tror at de fleste brukerne av internett bruker det i tro om at det er helt gratis. Det blir feil da man ”betaler” med sine personopplysninger. Det sitter faktisk mennesker på annonsebørsen som tjener ekte penger på at vi lar nettsteder ta all informasjon om oss og selge den videre. Selv om 9 av 10 ikke liker at Gmail leser innholdet i mailen deres, svarer kun 2 av 10 ja til å være interessert i å betale for at bedriftene ikke kan få denne informasjonen. Disse faktaene overrasker meg ikke. De fleste er ikke villig til å betale for å unngå noe de stort sett ikke legger merke til og vet noe særlig om.

stock-exchange-913956_960_720

 

I rapporten var det denne setningen om annonsebørsen som overrasket og sjokkerte meg mest:

“Hvert sekund omsettes 1,3 millioner brukere på annonsebørser. Antallet transaksjoner på annonsebørsene er tolv ganger større enn antallet transaksjoner på New York Stock Exchange. Alle de største internettselskapene, Facebook, Yahoo!, Google og Microsoft, eier sin egen annonsebørs.”

 Omfanget av denne børsen tror jeg er mye større enn noen noensinne kan se for seg. Og dette er kun basert på info som vi selv godtar av nettsteder får fra oss. I fremtiden skal jeg prøve å være mer obs på hvilken informasjon jeg legger ifra meg på ulike nettsteder. At noen skal tjene masse penger på slik informasjon vet jeg ut i fra rapporten at de fleste synes er ubehagelig, inkludert meg selv.

Dette innlegget er skrevet i forbindelse med skolen i en oppgave fra foreleseren min, Arne Krokan. Om du er interessert i flere lignende blogginnlegg anbefaler jeg deg å trykke her for å få se flere innlegg fra mine medelever eller gå inn på her for å få full oversikt over årets studentblogger på Høyskolen Kristiania.

Kilder

Aftenposten

PERSONVERN 2016 TILSTAND OG TRENDER

ASOS

Bilde

Be the first to comment on "Vet du at du er en børsvare?"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*